Vi skal se litt på de ulike kvalitetene.

Ull:
Ull har som regel god spenst, holder godt på passformen og kan brukes til det meste.
Mange synes ull klør, men ullplagg blir bare mykere og mykere desto mer det blir brukt.
Ullplagg lar seg lett forme til ønsket passform. Velger du ull har du et plagg i mange år.

Merinoull:
Merinoull er mykere enn annen ull, det klør ikke og er stretchy.
I og med at merinoull er ganske stretchy, passer det nok best til små, lette plagg.
Gensere og kofter i voksen størrelse kan fort bli litt tunge og dermed sige.
Merinoull er ypperlig til barneklær, det er mykt og godt til ømfintlig barnehud.

Alpakka:
Alpakka er et mykt og blankt garn. Det har liten eller ingen spenst, et såkalt “dødt” garn.
Selv om det er liten spenst i tråden, har det en tendens til å sige i store plagg.

Bomull:
Bomull kan være matt eller blankt, det har liten eller ingen spenst (dødt garn). 
Store plagg strikket med bomull blir ofte tunge og kan fort sige.

Silke:
Silke er som oftest blankt. Det har ingen elastikk. 
Store plagg strikket med silke kan ofte bli tunge og sige. 

Lin:
Lin kan oppleves hardt, og det har ingen elastikk.
Det kan føles stikkende og kløende på kroppen, men det blir mykere etter bruk og vask.
Lin passer godt til sommerplagg og interiør.

Kasjmir:
Det er supermykt. Det har kvalitet som ull, men føles mykere.
Ren luksus.

Det var en liten innføring i de vanligste garntypene.